Bedre oppgavedeling krever sterk aktiv styring og ledelse
På de femti årene som har gått siden LEON-prinsippet ble introdusert, er det vanskelig å se en systematisk framgang i forhold til å realisere prinsippet.
Bærekraft i helsetjenesten kan ikke realiseres uten en bedre oppgavedeling i tjenestene. Det slår både Helsepersonellkommisjonen (Helsepersonellkommisjonen NOU 2023:4 Tid for handling) og Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 fast.
God oppgavedeling i et bærekraftperspektiv handler i det alt vesentlige om å realisere det såkalte LEON-prinsippet, det vil si at tjenestene skal ytes på det laveste forsvarlige omsorgsnivå. Begrepet ble introdusert i Meld. St. 9 (1974-1975). Begrepet feirer således 50-års jubileum, og det sier det meste om at dette prinsippet ikke realiserer seg selv, men møter stor motstand fra mange interessenter.
Profesjonskamp, kulturer og finansiering
Gjennomføring av LEON-prinsippet berører særlig to forhold i helsetjenesten. For det første hva som er riktig utrednings- og behandlingsnivå. Er det spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten eller egenomsorg? For det andre handler det om hva som er riktig oppgavefordeling knyttet til ulike yrkesgrupper og profesjoner. Problemstillingene er komplekse og handler blant annet om delte ansvarsplasseringer, profesjonskamp, kulturer og finansieringsordninger. For eksempel er overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten viktig i et LEON-perspektiv, men må følges av tilsvarende ressursoverføringer. Vi har i dag ikke gode mekanismer som ivaretar dette.
Dette er alt annet enn en konfliktfri sone. På de femti årene som har gått siden LEON-prinsippet ble introdusert, er det vanskelig å se en systematisk framgang i forhold til å realisere prinsippet. For de som vil ha en konkretisering av problemstillingenes natur, og hvorfor dette ikke kan løses av profesjonene, anbefales Dagens medisin 4/2024 der en lederkvartett fra Norsk psykiatrisk forening og presidenten i Norsk Psykologforening har hver sine ordrike utlegninger om problemstillingen. Jeg ble dessverre ikke mye klokere av disse utlegningene. Løsningsorienterte fremstår de ikke. Tankene gikk mer til barnehagekrangler.
Etter 50 år og en slik status presens, må det opplagt sterkere lut til for å lykkes.
Psykisk rævkrok
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan slås det fast at kompetanse og bruk av helsepersonell skal bygges nedenfra og oppgavene skal løses på lavest mulige kompetansenivå, samtidig som forsvarlighetskravet skal ivaretas. Man skal ta utgangspunkt i fagarbeiderkompetansen. Helsedirektoratet skal gjennomgå nasjonale veiledere og vurdere nødvendigheten av profesjonsspesifikke krav og anbefalinger. Viktigst er kanskje utvidelsen av KS sitt såkalte Tørn-program til også å gjelde helseforetakene. Programmet skal støtte opp om forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer og forsøk for å fremme riktig oppgavedeling på tvers og innenfor flere tjenesteområder. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å sette i gang strukturerte arbeider for å fremme hensiktsmessig oppgavedeling.
Så gjenstår det å se om disse tiltakene har nok kraft til å lykkes. Gitt LEON-prinsippets lite suksessrike 50-års jubileum og den illustrerende psykiske rævkroken i siste nummer av Dagens Medisin, er det rimelig å holde forventningene på et nøkternt nivå.
Til slutt: Det laveste omsorgsnivå er personen/pasienten selv og dennes pårørende. Derfor er det svært viktig å styrke befolkningens helsekompetanse. Det vil si personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse: livsstil, egenmestring av sykdom og bruk av helsetjenesten. Den forrige regjeringen la fram en Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023). Denne gir en god oppskrift for hvordan dette arbeidet kan legges videre opp.
Ingen oppgitte interessekonflikter
